w

Styrelederens side

Mineralklyngen går nå inn i sitt femte og siste år som arenaprosjekt. Det er et godt utgangspunkt for å oppsummere hva vi har fått til så langt, og skissere noen veivalg som vi i styret legger opp til framover.

Styrelederens side
12.04.201612:30 seria demo

Mineralklyngen ble etablert ut fra en erkjennelse av at bedriftene i bergverksnæringen hadde mange felles utfordringer, som best kunne løses gjennom samarbeid.  Blant utfordringene fant vi lav grad av bearbeiding og videreforedling av mineralske råstoffer, mangel på utdanningsløp som rettet seg spesifikt mot denne næringen og som igjen bidro til at bedrifter fikk problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. En annen utfordring var knyttet til selve gruvedriften, som mange mente var for lite effektiv. En ytterligere utfordring var relatert til indre og ytre miljø i bedriftene, der bruk og lagring av avgangsmasser var et eksempel på sistnevnte.  Miljøutfordringene ble videre sett på som en viktig årsak til at næringen ikke hadde det aller beste omdømmet, noe som ble forsterket at av at «folk flest» hadde lite kjennskap til næringen.

Av viktige mål som klyngen satte seg var mer synlighet og med det også et bedre omdømme for næringen, et sterkt og varig samarbeid mellom virksomheter i hele næringskjeden- det være seg mellom gruvebedrifter, bedrifter innenfor prosessindustrien og FoU- og utdanningsinstitusjoner.  Et slikt samarbeid skulle føre til flere innovasjoner, nye produkter og tjenester og økt kompetanse. Og det var akkurat her klyngen kunne utgjøre en forskjell. Næringen hadde ikke tidligere hatt et systematisk samarbeid på forsknings- og utviklingssiden. Det var det behov for, skulle næringen løse utfordringene nevnt over.

Fram til i dag har medlemmene i mineralklyngen vist stort engasjement og faglig dyktighet i å initiere studier og prosjekter. Målet har hele tiden vært å løse utfordringene i næringen.  Hele 22 forstudier og 30 forprosjekter er initiert, som så langt har ført til åtte hovedprosjekt. Eksempler på forstudier er «Lean Gruve», der Rana Gruber kartla muligheten for å effektivisere driften i gruven ved hjelp av «lean-metodikken». En annen forstudie hadde som mål å kartlegge omfanget av kvartsstøv i LKAB Norge og Elkem, i tillegg til å komme fram til nye metoder som kunne bidra til å overvåke og redusere problemet med kvartsstøv. På utdanningssiden har to ulike prosjekt resultert i 60 nye studieplasser; 20 på bachelornivå ved Høgskolen i Narvik og 40 fagutdanningsplasser ved Fauske videregående skole. I prosjektet; «Ny kunnskap om sjødeponi» har samarbeidspartnerne nettopp som mål å gi ny og oppdatert kunnskap om konsekvensene av sjødeponi. I prosjektet, som ledes av SINTEF, deltar andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø, i tillegg til næringsaktører fra hele landet. Sistnevnte har enten sjødeponi i dag, planer om sjødeponi eller landdeponi.

En fellesnevner for samtlige studier og prosjekter er at de ikke ville ha kommet i gang uten bidrag fra klyngen. Bidragene har enten vært i form av samarbeid mellom relevante partnere, kompetanse om FoU-prosjekter som arbeidsform eller finansiell støtte.

I løpet av disse årene har klyngen blitt stadig mer moden og vi er nå klare for å ta en mer omfattende rolle. I løpet av høsten starter vi derfor arbeidet med å videreføre klyngen og da primært som en NCE (Norwegian Center of Expertice). Dette skjer samtidig med at mineralnæringen blir stadig viktigere.

Fra før av vet vi at Norge har enorme verdier knyttet til mineraler. Vi snakker om potensielle verdier for svimlende 2500 milliarder kroner. Mineralnæringen vil være nøkkelen til reindustrialiseringen av Norge. Nedgangen i petroleumsnæringen skaper behov for ny aktivitet og nye næringer. Disse vil ha til felles at de har mineraler som innsatsfaktor. Det gjelder alt fra solceller, smarttelefoner, pc-er og batterier. Mineraler vil også være en forutsetning for det grønne skiftet. Skal verden erstatte fossil energi med fornybar energi, som sol, vind og vann, så må produksjonen av mineraler mangedobles. Her kan også Norge ta en internasjonal lederrolle og jobbe aktivt for å utvikle «best practice» innenfor drift og miljø i næringen.

For å få dette til er det avgjørende at næringen har en velfungerende klynge med fokus på innovasjon, forskning og kompetanse. Der er vi allerede godt på vei, men vi trenger fortsatt engasjerte og gode innspill fra alle som ønsker at næringen skal utvikle seg. Jeg ser fram til å videreføre arbeidet i klyngen.

Med ønske om en riktig fin høst til dere alle!

Susanne Nævermo-Sand
Styreleder